Hjem |  Kontakt oss |

SUFI PSYKOLOGI: Sjelens vitenskap

 
Om SPA
 
Sufi Psykologi
 
Sufi Psykoterapi
 
Tamarkoz
 
Konferanser
 
Samlinger
 
SPA Tidsskrift: Sufism: Sjelens Vitenskap
 
Anbefalt lesing
 
Medlemskap
 
Memorial Research Paper Contest
Hjem

Alt du har hørt eller sett eller visst
er ikke engang begynnelsen av hva du må vite.

Farid ud-Din Attar

Sufi Psykologien til M.T.O. Shahmaghsoudi er en prosess av læring og kognisjon. Teknikkene og metodene som er bruk har blitt raffinert over en periode av mer en tusen år. Utallige bøker vitner til deres effektivitet i å hjelpe mennesker utvikle ekstraordinære evner.

Det første steget er villedende lett. I sitt forsvar ved sin rettsak, forklarte Sokrates hvorfor Oraklet i Delfi hadde sagt at det var ingen visere enn Sokrates. Sokrates visste at han ikke visste, og han konkluderte med at Oraklet måtte ha ment at den viseste mannen var den som var villig til å tilstå sin egen mangel på kunnskap. Så først av alt, må en anerkjenne at man ikke vet.

Vår hverdagslige læring skjer gjennom de fem fysiske sanser. Dette er nyttig for å håndtere hverdagslige funksjoner i dette livet. En vanlig person lærer fra kunnskap anskaffet gjennom de fem fysisk sansene. Et hvert samfunn lærer sine medlemmer hvordan og hva å oppfatte som et nødvendig grunnlag for å akseptere den sosiale konsensus av virkelighet. Denne typen læring omhandler fysisk utseende, og ikke den ultimale virkelighet. "Kunnskap basert på fysisk observasjon er det største sløret i oppdagelsen av sannhet."1 For å oppnå sann kognisjon må dette fysiske nivået av læring og kognisjon bli satt til side. Sufiene og de fromme mottar kunnskap fra Kilden av Eksistens, som er evig. "Kunnskap er ikke anskaffet gjennom studie, men det er et lys som Gud skinner i hjertet til den Han vil."2

Vi kan ta i bruk en analogi fra vitenskap. I det vanlige liv, ser vi eller føler vi et objekt -- et bord eller en stol -- og vi lærer at det er separat, solid og stillestående. Vi lærer også å se oss selv på samme måte. Men når vi senere leser om partikkelfysikk og kvantemekanikk, lærer vi at vår oppfatning var unøyaktig. Vi oppdager at hvert atom inneholder konstant forandrende subatomiske partikler. Disse partiklene er ikke uavhengig eksisterende enheter. En partikkel "er i essens, et sett med forhold som strekker utad til andre ting."3 Disse subatomiske partiklene er alltid i bevegelse --- masse forandrer seg til energi og energi til masse. Hver subatomisk interaksjon består av tilintetgjørelsen av den originale partikkel og skapelsen av nye subatomiske partikler. Teorien som beskriver dette "er en suksessfull fysisk teori, dog den er basert på antagelsen at fysisk virkelighet er i all vesentlighet ikke solid. Bare felt er virkelig. De er substansen av universet og ikke 'materie'. Materie (partikler) er simpelthen den flyktige manifestasjonen av relaterende felt."4

Det er ikke lett for oss "å gi slipp" på vår hjernes konstruksjon, å bryte ned grensene av våre vellærte limitasjoner. Det er ikke lett å innse at den fysiske verden er "...ikke en struktur bygd av uavhengig eksisterende analyserbare enheter, men heller et nett av forhold mellom elementer hvis mening oppstår helt fra deres forhold til det hele."5

Jesus forteller oss at for å komme inn i Guds rike må vi bli som små barn igjen. Med andre ord, vi trenger å gi slipp på alle våre forutfattede meninger, alle andres ideer vi har akseptert som våre egne, alle våre antagelser om oss selv og verden, alt vi har blitt lært, og simpelthen åpne oss for erfaringskunnskapen presentert av profetene. De høyt verdsatte skapelsene av vårt sinn, våre tanker, holder oss tilbake fra å motta og erkjenne sannheten; vi feil tar mental fantasi og illusjon for sannhet. Det lille barnet er ikke hemmet. Ikke engang den mest sofistikerte, logiske, analytiske argumentering avledet fra våre mentale fakulteter kan finne sannheten for oss.

Den viktigste faktoren i kognisjon er lysten til å vite, en dyp og oppriktig søken etter Sannhet. Hvis vi ønsker å erkjenne Sannhet, må vi stoppe å tenke. Vi må lære å lytte ---- uten noe fortid eller framtid --- uten visse minner eller visse forventinger, uten å trekke konklusjoner. Alt saliken må gjøre er å høre, å virkelig lytte. Å gjøre det, og ingenting annet. Det er umulig å lytte hvis vår egen hjerne skravler. Vi må virkelig lytte i absolutt indre stillhet, og være stilt inn til den riktige bølgelengden. Dette er vesentlig i M.T.O. Shahmagshoudi Psykologi. Gud snakker alltid, men vi lytter ikke.

1 Angha, S.M.S. (1986). Al Rasa'el. Lanham, MD. University Press of America. p. 80.
2 Ibid, p. 80.
3 Zukav, Gary. (1979). The Dancing Wu Li Masters. NY: Bantam. p.71.
4 Ibid, p. 200.
5 Ibid, p. 72

Tilbake til toppen |  Hjem  |

©2010 Sufi Psychology Association. All rights reserved.

MTO WEBSITE